My last instamoment



Jeg har vrt helt elendig til oppdatere bloggen den siste uka. For frste gang siden midten av juli har jeg virkelig hatt lyst til gjre noe annet enn bare ligge hjemme hele dagen. Fler at jeg har vrt i en slags "sommerdepresjon", egentlig. P samme mte som mange andre kommer i en slags vinterdepresjon. I motsetning til de flese andre s blir jeg styggere om sommeren. Jeg fr masse stygge fregner(ikke snne brune ste som alle andre fr), blir ikke like brun som alle andre, hret mitt blir s lyst at det fr grnnskjr, sminka blir ikke noe fin i sola, og jeg fler rett og slett at alle andre ser bedre ut enn meg i sommerklr og ikke minst bikini. I tillegg er jeg ikke s veldig glad i at det er altfor varmt med mindre jeg er i syden. N som hsten har kommet kan jeg endelig pakke meg inn i masse klr, sminke meg og fle meg litt fin igjen. I tillegg blir det fort mrkt, og da fler jeg meg enda finere.

Men selvom jeg har vrt drlig til oppdatere bloggen, s har jeg blitt kjempeflink til oppdatere instagram. Der legger jeg faktisk ut bilder fler ganger om dagen for tiden. Jeg skal prve blogge hver dag, men hvis jeg plutselig hopper over en dag, s kan dere flge meg p instagram. Der heter jeg helenawestergren. Jeg har altfor f followers, s jeg blir superglad om noen vil flge meg.



Smertene som ingen kan se

Jeg er s lei av at folk aldri forstr hvordan jeg har det. At folk tror at alt er okey med meg til enhver tid. Jeg er s lei av at folk alltid sier "jeg hper det ordner seg for deg". De kunne like gjerne sagt "jeg hper du snart fr deg en jobb", for det er det de egentlig mener. Alle bryr seg om at jeg skal f meg en jobb, mens ftallet bryr seg om at det virkelig skal ordne seg for meg. Det finnes ingen grunner til at jeg ikke skal klare leve som resten av samfunnet.For det feiler meg ingenting, gjr det vel? Jeg har ingen problemer, ingen skader - p utsiden. P utsiden, ja. Men innsiden er full av skader. Full av problemer. Problemer dere kanskje ikke engang visste at eksisterte. Men bryr dere, dere? Nei. Hadde jeg brekt et ben derimot, da hadde dere brydd dere.

Jeg fullfrte aldri skolen. Jeg hadde verken kunnskaper, energi eller motivasjon nok til fullfre. Jeg hadde ikke energi til st opp om morgen. Jeg hadde ikke energi nok til vre p skolen hele dagen. Det handlet aldri om at jeg var lat, men jeg orket virkelig ikke. "Du m komme deg p skolen hver dag eller ut i arbeid"... jeg hrer det ca. hele tiden. Det hres s enkelt ut for dere. Men det er tungt, kjempetungt. Noen dager helt umulig.

Jeg sliter, men ingen ser det. Ingen ser problemene mine fra innsiden. Vet dere hva? Det er virkelig ikke rart at s mange ungdommer kutter seg idag. Det er frst da folk tar deg serist. Det er frst nr all smerten kan vises p utsiden at noen gidder bry seg.



Ikea



I gr bestemte jeg meg for gjre rommet mitt litt finere. Og 10 minutter senere begynte jeg male den ene veggen min. S kom Peder hjem fra jobb og vi tok med oss bestefar kjrte til ikea. Egentlig synes jeg ikea er en ganske kjedelig og slitsom butikk, men i gr koste jeg meg virkelig. Vi skulle tross alt bare handle ting til meg, og kunne g akkurat dit jeg ville. Inkludert resturanten. S n skal rommet mitt bli kjempefint, woho. Bare synd at det er s varmt der oppe, s jeg orker ikke fikse noe der n. Hater at det skal vre s mye sol n, vil ha regn. I det minste overskya.



Pysjamasjenta







N har jeg blogget i 4 r og jeg lurer fortsatt p hvordan jeg skal starte et blogginnlegg? Synes "hei" blir s rart. Men ja, hei. I dag har jeg og Peder vrt en tur p Gulskogen igjen. Jeg har klagd til Peder ganske lenge n om at jeg ikke har noe ha p meg lenger, s i dag hadde jeg virkelig planer om f kjpt meg noe nytt. Og hva endte jeg opp med... tre nye pysjamaser og en BH. Men n skal det sies at det er ingenting jeg bruker s mye som pysjen. Jeg gr vel stortsett i pysj dgnet rundt for tiden. Mikkemus-pysjen var til og med s fin at jeg kunne gtt bde til mormor og bestefar, og til kiwi med den. Dit gr jeg jo allerede med pingvin-pysjen min uansett. Den nederste pysjen kjpte Peder til meg mens jeg var i prverommet(og prvde den verste pysjen). Jeg ble s overraska og glad da han kom med den til meg, synes det var skikkelig stt. Verdens beste gutt. N skal jeg sove hos han med en av de nye pysjene mine. Jeg elsker pysjamaser, virkelig. Kommer aldri til svikte den. Den betyr tross alt mer for meg enn joggebuksa. Takk Gud for at den finnes.



Dagens innkjp





L-Y-K-K-E! De som pstr at lykke ikke kan kjpes, har aldri vrt uten foundation i over en mned. Peder knuste foundationen min da vi var i Danmark, og jeg har ikke hatt penger til kjpe en ny etter det. I dag hadde jeg endelig penger til en. Har aldri prvd denne fr, men jeg har hrt s mye bra om den, s jeg valgte gi den en sjanse. Mascaraen har jeg nsket meg lenge, men har ikke hatt penger til den heller. Den er visst snn at du fjerner den med varmt vann ogs faller den av som snne flak. Hper jeg slipper bli s sort under ynene n. I tillegg kjpte Peder en lue og en yebrynsskjrer til meg, men det var rett og slett umulig f tatt bilde.

Noen som har prvd noe av dette fr?



We heart it







The moon will guide me home





Noen dager gleder jeg meg s forferdelig mye til flytte ut, gifte meg og f barn. Noen dager kan jeg forestille meg hvordan huset mitt skal se ut. Og hvordan bryllupet mitt skal vre. Jeg og Peder snakker ofte om hva barna vre skal hete, hva vi skal oppeleve sammen med dem, hvordan vi skal oppdra dem osv.. Mens andre dager vil jeg virkelig ikke vokse opp. Jeg er jo myndig og egentlig voksen, men tanken p bli voksen p ordentlig skremmer meg litt. bo hjemme betyr alt for meg. Eller.. familien min betyr alt for meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare ikke ha dem rundt meg hele tiden. Jeg fler meg trygg her. Jeg er redd for miste tryggheten. Redd for bli kastet ut av redet og fly med mine egne vinger. Hvis det make no sense? Har en snn dag i dag. Vet ikke hvorfor jeg skriver det ned, egentlig. Sikkert ingen som bryr seg uansett. Jaja, n skal jeg sove. God natt, sov godt.



Wednesday morning






Fine bilder av fttene mine da

God morgen. I gr var jeg p kino sammen med verdens snilleste Selli, som spanderte bde kino og godteri p meg. Vi s p grown ups, som egentlig var ganske drlig. Men den var ihvertfall ikke snn mrk og trist film, som de fleste andre som gr p kino n. Problemet er vel egentlig at ingen andre har lik humor som meg. Men det var ihvertfall veldig koselig vre med Selli igjen. Etter kinoen hentet Peder oss, ogs dro jeg og Peder til besteforeldrene hans.

Og n spiser jeg frokost, drikker kakao og ser p karl & Co. Ser p episoden "den ste juletid", og den er s koselig. Gleder meg snn til jul. Tror helt rlig ikke at det finnes ett eneste menneske her i verden som er s glad i jula og som gleder seg s mye til den som meg. Drmte faktisk om den i natt.

Fler som gleder seg til jul?



Real love

"Jeg vil bare vre alene", skriker jeg. Vi str ute p gata, bare du og jeg. Etter at jeg i ren frustrasjon lp ut av dra. Jeg klarte ikke slutte skrike til deg. Jeg ville bare at du skulle g. La meg f vre alene. Jeg husker ikke hvorfor jeg var sur. Jeg tror ikke jeg visste hvorfor jeg var sur. Alle tankene mine hadde samlet seg opp til et eneste stort kaos, i det bittelille hodet mitt.Han bruker meg bare,han vil egentlig ikke ha meg, han kommer til forlate meg etter det hervar tankene som streifa meg igjen og igjen. Som en irriterende flue, kom tankene tilbake igjen s fort jeg fikk sltt de fra meg. Jeg var sikker p at du kom til gjre det slutt der og da. Jeg visste at du kom til forlate meg n etter ha sett den mrkeste siden av meg.Jeg venter p at du skal g fra meg. Det handler bare om tid n. Jeg vet jo godt at det ikke var denne personen du forelsket deg i.

Men s tar du tak i armene mine. Drar meg inntil deg. Holder s hardt rundt meg at jeg ikke har sjans til komme meg ls. Blikket mitt mter ditt. Jeg ser rett inn i de blanke ynene dine. Du lener hodet mitt mot skuldrene dine. Og s begynner jeg grte. Trene triller nedover tskjorta di. Jeg grter s mye at jeg kunne laget en elv av trene mine. Det tar aldri slutt. Jeg grter til jeg ikke har fler trer igjen. "Jeg lar deg ikke vre alene n, Helena", sier du. Det var frste gang jeg forstod at dette var ekte kjrlighet. Det var frste gang jeg forstod at det eneste jeg trengte vardeg.At du brydde deg om meg. At jeg ikke trengte f frokost p senga eller roser p dra hver dag. At du og jeg elsker hverandre er nok. Alt det andre er bare en bonus. Jeg trenger baredeg.



Regn, regn, ikke g din vei





For en herlig morgen. Vknet opp til lyden av regndrpene som plasket utenfor vinduet mitt. Tok meg en dusj, og fant frem favorittjakka mi og ulltflene mine. Og n sitter jeg her, i den splitter nye sofaen vr, ser p God morgen Norge og nyter en varm kopp med kakao. Jeg elsker serist mandager. Opp og hoppe klokka 8. Huset helt for meg selv. Hotel csar. Jakten p kjrligheten. Og ungkarskvinnen. Herlig!

Ellers har jeg hatt en perfekt helg. P fredag laget mamma pizza, fr jeg og Peder dro til han og s p senkveld. P lrdag skulle vi egentlig p kino, men bestemte oss for bli hjemme og se p the holiday med masse brus og godteri istedet. Mye koseligere ligge i armkrorken til kjresten min og se p favorittfilmen min, enn se en drlig film p kino. Og i gr var vi p fotballkamp og s p at Strmsgodset knuste Oddrane.

Har dere hatt en fin helg?



Autumn





h som jeg gleder meg til hsten er her for fult. Til bakken er dekt av blader i gult og rdt. Til regnet plasker ned utenfor soveromsvinduet mitt. Til jeg m g med skjerf rundt halsen og lue p hodet for ikke bli syk. Jeg gleder meg til vkne under en god og varm dyne, mens mrket fortsatt er utenfor og kulda har bitt seg fast i rommet. Jeg gleder meg til g rundt i morgenkpe og tfler mens jeg lager meg en kopp te, for s legge meg under den gode og varme dyna mi igjen. Inntil jeg fr en jobb(krysser fingrene og ber til Gud om at jeg aldri skal f en) skal jeg virkelig kjemme bort meg selv denne hsten. Gjre alle de tingene jeg har drmt om gjre hver hst. Jeg elsker hsten. Om hsten er jeg virkelig lykkelig.

N ligger jeg i senga til kjresten min. Han har ftt et snt pc-nettbrett, s jeg blogger p det, mens han rydder rommet hehe. Det er kjempekult, men ganske komplisert. Ellers m jeg si at jeg har det utrolig bra sammen med Peder. Kunne ikke ftt en bedre kjreste.

Fler som gleder serg til hsten?



Kristelig Folkeparti

For frste gang i hele mitt liv har jeg vrt stemt. Jeg har serist gledet meg til dette lenge n. Jeg har tenkt igjennom hvem jeg skal stemme p helt siden forrige stortingsvalg, s jeg var rimlig sikker p hva jeg skulle stemme da jeg gikk inn i valglokalene. N gleder jeg meg bare til "valgnatten" starter p tv2.

Jeg vet forresten at det er hemmelig valg, men jeg vil ikke tie. Jeg stemmer Kristelig Folkeparti, og synes det er utrolig synd at det ikke er fler som stemmer p KrF. KrF setter virkelig menneskeverd i sentrum. KrF har den beste familiepolitikken. KrF vil ke kontantsttten og engangssttten. KrF vil gi 5000 kroner i skattefradrag pr. barn. Og KrF vil gi foreldre og barn muligheten til bruke mer tid sammen. Dette er min hjertesak. I tillegg vil KrF styrke psykisk helsevern til barn og unge, slik at alle barn og unge med psykiske lidelser skal f raskere hjelp. KrF nsker ogs en lovfestet rett til eldrehjemsplass. Det er slike ting jeg brenner for. For at menneskene skal ha det bra. Jeg er ikke s opptatt av skattelette og den slags ting. Til en viss grad kan vi kjpe lykke. Til en viss grad hjelper det med masse penger. Men det hjelper ikke med masse penger hvis vi ikke har det bra i utgangspunktet. Menneskeverd kommer aller frst.

I tillegg bygger Kristelig Folkeparti politikken sin p kristne verdier. Noe som ogs er grunnen til at mange ikke stemmer KrF, tror jeg. Jeg har hatt utallig mange diskusjoner p om KrF er for de kristne eller ikke. Alt for mange tror at det bare er de kristne som stemmer p KrF. Men de kristne verdiene KrF bygger politikken sin rundt er jo fantastiske. For det handler ikke om at vi blir satt i fengsel for ha sex fr ekteskapet. Det handler jo om nettopp det ivareta alle mennesker og srge for at alle har det bra. se alle mennesker, inkludert de menneskene som ikke er A4-mennesker(som de aller fleste av oss ikke er). hjelpe de fattigste i verden, uten ndvendigvis dra dem inn i landet. Derfor stemmer jeg Kristelig Folkeparti. Godt valg!



Har dere stemt? I sfall, hva stemte dere?



Dagens outfit



bukse new yorker genser monki lue monki

Heihei. M frst og fremst takke for noen super fine kommentarer p forrige innlegg, det satte jeg virkelig stor pris p. Ellers tenkte jeg at jeg skulle blogge litt annet enn bare de kjedelig tankene mine. Har s lyst til lage masse outfit-innlegg, bare s synd at jeg virkelig ikke finnes fotogen. Jaja. Akkurat n sitter jeg sammen med kjresten min og ser p partidebatten. Synes det er kjempegy, og jeg er faktisk utrolig interessert i politikk. Ingen tror p meg nr jeg sier det haha. Jeg har s mange meninger om hvordan landet vrt br styres og hvordan samfunnet skal fungere.



ikke passe inn i samfunnet

Livet mitt virker enkelt, ikke sant? Ingen skole, ingen jobb. Jeg kan legge meg nr jeg vil og st opp nr jeg vil. Jeg tilbringer hver dag sammen med den personen i verden som betyr aller mest for meg; mamma. Og jeg koser meg, det gjr jeg. Men er det virkelig s enkelt som det virker? - Nei. Jeg gr rundt med en konstant flelse av at jeg skuffer alle andre rundt meg. At jeg ikke klarer leve opp til alle andres forventniger. Alle nsker jo at jeg enten skal utdanne meg til noe, eller f meg en jobb. Det gr ikke en dag uten at jeg fr et sprsml om jeg sker jobber, hvordan jeg sker jobber, hvorfor jeg ikke jobber, osv.. Jeg er lei av svare p sprsml. Jeg er lei av alltid forklare meg. Jeg er lei av at ingen forstr. Lei av at alle tror jeg er lat og ikke gidder.Jeg vil ikke jobbe. Jeg trr ikke, okei?

Jeg har angst. Legen min har gitt meg diagnosen sosial angst. Jeg er redd for jobbe blandt andre mennesker. Jeg er ikke lat. Jeg gr ikke hjemme fordi jeg ikke gidder jobbe. For dere virker kanskje jobben som et sted det er slitsomt vre. For meg virker det jobbe umulig. Tror du jeg synes det er noe bedre enn deg jobbe hrer jeg ca. daglig. Og ja, jeg tror du synes det er bedre enn meg jobbe. Ellers hadde du ikke spurt. Jeg er lei av at ingen forstr. At ingen forstr at jobbe ikke er veien til fasiten p alle problemer. For meg er det jobbe, tanken p jobbe, nkkelen til alle problemer. Jeg er ikke lat, jeg har angst. Jeg tror ingen kan sette seg inn i situasjonen min fr dere har vrt der selv. Jeg tror ingen andre forstr hvor mye jeg sliter. Tenk deg at du har hydeskrekk og at samfunnet forventer at du skal hoppe i fallskjerm hver dag. Hvorfor finnes det ingen alternativ til meg? De som ikke trr hoppe i fallskjerm slipper jo. Hvorfor slipper ikke jeg? Hvorfor ser ingen i samfunnet meg?

Det ikke nske seg en jobb er ikke akseptert i dagens samfunn. Null jobb = null respekt. Det er sannheten. Svart p hvitt. Jeg klarer ikke leve opp til samfunnets krav. Det virker kanskje enkelt, men det er det ikke. Og for all del- ikke tro at jeg ikke er sliten. For det er jeg.





Nr forelskelsen tar slutt

I begynnelsen virket alt s perfekt. Sommerfuglene i magen hver gang du tenkte p henne. Sex minst to ganger om dagen. Den lille gnisten som dukket opp bare du fikk en melding fra henne, eller et et innkommende anrop fra hennes navn p skype. Fyrverkeriet i kroppen hver gang du kysset henne. Og alle krangler virket som sm bagateller. Du var forelsket - ingen tvil. Alt var s nytt og spennende. Alle brikkene i livet ditt falt p plass. Endelig hadde du funnet noen som kunne fylle tomrommet i hjertet i ditt. Endelig hadde du funnet den jenta du skulle dele resten av livet ditt sammen med. Trodde du. Dere var dette typiske "klis-parret" alle snakket om. Dere dro ut og fant p ting sammen nesten hver helg. Hver dag nsket du tilbringe sammen med henne. vre borte fra henne gjorde vondt. Selvom du visste at du egentlig burde vrt hjemme og sovet for 2 timer siden, klarte du bare ikke forlate henne denne kvelden heller.Deres frste sydentur sammen var som et paradis. Bare dere to. En hel uke. For frste gang skulle dere f en prve p hvordan det ville bli flytte sammen. Ingen krangling. Hele uka var perfekt. Dere gjorde ting dere begge likte. Tok hensyn til hverandre hele tiden. Du var den beste kjresten i hele syden, det er jeg sikker p. Og hun var vel ikke s verst hun heller? Dere to var som skapt for hverandre.

Men ferien tok slutt, og den kjedelig, gr hverdagen inntok. Overgangen fra vre stormforelsket til bare vre forelsket var stor. S stor at "forelskelsen" ogs forsvant. Du fr ikke lenger sommerfugler i magen nr du tenker p henne. Den lille gnisten som dukket opp da du fikk en melding fra henne, den forsvant. Fyrverkeriet er ikke lenger i kroppen hver gang du kysser henne. Alt er ikke lenger nytt og spennende. Det begynner faktisk bli ganske gammelt og kjedelig. Det er lett forveksle med at flelsene forsvinner. Det er lett bli skremt. Lett trekke seg unna. Men kjrlighet er mer enn forelskelse. Kanskje er det du opplever at forelskelsen tar slutt, og gr over i kjrlighet. Forelskelsen varer ikke evig. Men kjrligheten gjr. Om du fortsatt fler at du trenger henne, gjr det ikke noe at sommerfuglene i magen forsvinner. Om du fortsatt ikke synes det er irriterende at hun sender deg melding, hva s om gnisten er borte? Og om du fortsatt fler at det behaglig kysse henne, betyr det ikke s mye at det ikke lenger fles ut som et fyrverkeri. Det er normalt. Flelser forandrer seg. Og nr de gjr det, s fr du finne ut om det fortsatt er henne du har lyst til tilbringe resten av livet ditt sammen med. Om du klarer forestille deg selv sammen med ei annen. Og om du fortsatt tenker at livet ditt er bedre med henne enn uten henne.



Hvis det er snn - s tar forelskelsen kanskje slutt. Men det gjr ikke kjrligheten.



Image and video hosting by TinyPic

Helena Westergren, 21 r.

helenawestergren@live.no