Matvraket

Heihei. Grsdagen startet med at jeg stod opp altfor tidlig for dra p jobb. P jobb hadde jeg med meg altfor lite mat(4 knekkebrd og 2 brdskiver hehe), s da Selin spurte om vi skulle finne p noe, klarte jeg ikke tenke p noe annet enn dra p Subway. S da jeg sluttet p jobb kom Selin til meg, s s vi p fotballkamp(eller jeg s p fotballkamp), ogs dro tilslutt jeg, Selin og Madelen til Subway og spiste sub. Noe jeg angrer veldig p i dag, for n har jeg ikke mer penger, og jeg har fortsatt lyst p sub. Hardt liv, jeg vet.

Selin ble med meg hjem og sov her, s hun er fortsatt her. Vi vknet av at rommet mitt er s fuckings varmt at det ikke er mulig vre der fr p ettermiddagen. S vi stod opp og spiste frokost. Frst en brdskive, s en toast, s en brdskive med banan og nugatti, og s enda en brdskive med banan og nugatti, bare fordi jeg ikke klarte la vre. Herregud, for et matvrak jeg er. Dette innlegget skulle ikke engang handle om mat, fr jeg inns at det eneste jeg har gjort det siste dgnet er spise eller tenke p spise. Jaja, her er noen ikke s fine bilder av meg og fine Selin. Om en uke reiser vi til Tyrkia, wihoo. N skal jeg spise middag. Kdda.



min bestevenn



Nye tfluser





Det er vel ingenting som er som sitte innpakket i dyna, med en kopp kakao i hnda og tfler p bena om hsten, mens regnet pser ned utenfor. N skal det sies at jeg verken har en kopp kakao i hnda eller regn som pser ned utenfor vinduet. Men jeg drar ned rullgardina og setter p takvifta, s blir det bde ganske mrkt og kaldt inne p rommet. Og hva er vel da mer perfekt enn disse tflene som kan varmes opp i mikroblgovnen(er jeg den eneste som alltid har sagt mikrommen??) og holder seg varme i 2 timer etterp. Disse kommer ihvertfall til bli vrende p fttene mine helt til det blir vr igjen. Om dere har lyst til ha like kule tfler og bli like kul som meg, s kan dere kjpe like tfler som meg hos coolstuff.no,her. Gjr det, gjr det, gjennomfr det.

Sponset produkt



Too many fucking thoughts

De siste dagene har alt vrt litt dritt. Jeg vil ikke juge. Jeg har prvd overbevise meg selv om hvor bra jeg har det, men uansett faller jeg alltid tilbake til det samme gamle. All usikkerhet. All angst. Alle gutteproblemer. Alt jentedrama. Det er ikke det at livet mitt er dritt, det er bare styrt av mine egne tanker, flelser og usikkerheter. Flelsen av at alt er s mye verre enn det egentlig er. Redselen for at alt bare skal rase sammen, rett under beina p meg.Angsten kommer snikende. I kveld er det ikke angsten for d. I kveld er det angsten for ikke vre bra nok. Angsten for ikke strekke til. For ikke bli godtatt.

Jeg vet ikke hva som er verst. Nr det gjr s vondt at du ikke vet hvor du skal gjre av deg, men ikke klarer presse frem en eneste tre. Eller nr trene bare triller, uten at du egentlig vet hvorfor. Alt gjr s vondt. Folk sier "livet er hva du gjr det til". Tror de virkelig at jeg velger det her? Er det ingen som ser hvordan jeg gang p gang kravler meg oppover motbakkene? Er det ingen som ser hvordan jeg kjemper for komme meg til toppen? Jeg kjemper og kjemper, men for hvert skritt jeg tar, faller jeg to tilbake. Hver dag er en evig kamp mot det som skremmer meg aller mest. Hver dag gjr jeg feilgrep, snubler og faller. Hver dag reiser jeg meg opp igjen, og fortsetter kjempe.

Hvorfor blir jeg aldri bra nok for meg selv?



God morgen

Det blir visst bare masse kjedelig bilder av maten min for tiden. For som jeg sa i gr, s fler jeg ikke for legge ut bilder av meg selv snn som jeg er n. Jeg er nemlig forsatt syk. Siden tirsdag har det egentlig bare blitt verre, og i gr toppet det seg virkelig da jeg begynte f vondt i rene. Men det er overkommelig smerte med tanke p hvor vondt jeg har hatt i rene fr, og heldigvis har det ikke blitt noe verre. Det som er verre er at jeg egentlig skulle vrt p jobb bde i gr og i dag, men har blitt ndt til utsette det begge dagene. Menmen, n hper jeg bare p at jeg blir frisk nok til f rutiner og startet med treningen igjen neste uke.







Mm, fler meg s mye bedre nr jeg starter dagen med brdskiver med kalkun, salat og agurk enn grsdagens pizzarester(selvom grsdagens pizzarester smaker s myyye bedre). Men jeg ville egentlig bare nske dere en god morgen. Hper dere fr en fin dag alle sammen.



Nr forelskelsen tar slutt

I begynnelsen virket alt s perfekt. Sommerfuglene i magen hver gang du tenkte p han. Sex minst to ganger om dagen. Den lille gnisten som dukket opp bare du fikk en melding fra han, eller et et innkommende anrop fra hans navn p skype. Fyrverkeriet i kroppen hver gang du kysset han. Og alle krangler virket som sm bagateller. Du var forelsket - ingen tvil. Alt var s nytt og spennende. Alle brikkene i livet ditt falt p plass. Endelig hadde du funnet noen som kunne fylle tomrommet i hjertet i ditt. Endelig hadde du funnet den gutten du skulle dele resten av livet ditt sammen med. Trodde du. Dere var dette typiske "klis-parret" alle snakket om. Dere dro ut og fant p ting sammen nesten hver helg. Hver dag nsket du tilbringe sammen med han. vre borte fra han gjorde vondt. Selvom du visste at du egentlig burde vrt hjemme og sovet for 2 timer siden, klarte du bare ikke forlate han denne kvelden heller.

Men den kjedelig, gr hverdagen inntok. Overgangen fra vre stormforelsket til bare vre forelsket var stor. S stor at "forelskelsen" ogs forsvant. Du fr ikke lenger sommerfugler i magen nr du tenker p han. Den lille gnisten som dukket opp da du fikk en melding fra han, den forsvant. Fyrverkeriet er ikke lenger i kroppen hver gang du kysser han. Alt er ikke lenger nytt og spennende. Det begynner faktisk bli ganske gammelt og kjedelig. Det er lett forveksle med at flelsene forsvinner. Det er lett bli skremt. Lett trekke seg unna. Men kjrlighet er mer enn forelskelse. Kanskje er det du opplever at forelskelsen tar slutt, og gr over i kjrlighet. Forelskelsen varer ikke evig. Men kjrligheten gjr. Om du fortsatt fler at du trenger han, gjr det ikke noe at sommerfuglene i magen forsvinner. Om du fortsatt ikke synes det er irriterende at han sender deg melding, hva s om gnisten er borte? Og om du fortsatt fler at det behaglig kysse han, betyr det ikke s mye at det ikke lenger fles ut som et fyrverkeri. Det er normalt. Flelser forandrer seg. Og nr de gjr det, s fr du finne ut om du fortsatt har lyst til ha han i livet ditt. Om du klarer forestille deg selv sammen med en annen. Og om du fortsatt tenker at livet ditt er bedre med han enn uten han.

Hvis det er snn - s tar forelskelsen kanskje slutt. Men det gjr ikke kjrligheten.



Syk som en syk fisk

hgud jeg tror jeg begynner bli syk. Jeg har ligget vken i natt fordi jeg har hatt vondt i hodet og halsen, tett nese og rennende yne. Vknet n fordi det ene neseboret mitt var s tett at jeg bare fikk pustet med det andre nesebordet. Dette passer meg veldig drlig fordi jeg er ndt til f vasket hos onkel i dag. Men det passer meg helt utmerket med tanke p at jeg egentlig skulle begynne trene i dag, og at jeg n har en unnskyldning til utsette det litt. YES. I tillegg fikk jeg bde fikset dgnrytmen og laget meg en bedre frokost i dag, nam. Likevel m jeg nok innrmme at dette fortsatt suger. Skulle kanskje ikke vrt ute hele natta i bare skjrt og olajakke natt til sndag likevel.









Hper dagen deres blir bedre enn dagen min(neidaa har det ganske bra)Dere er fantastiske



Pass deg, pass deg bunad blir burka

Det er skummelt se hva som er i ferd med skje med samfunnet vrt. Skummelt se hvordan alle utlendinger, og spesielt muslimer tar over landet. Det er skummelt tenke p at vi kan risikere mte p noen med noe s skremmende som en hijab. Eller at vi kan risikere at en mrkhudet kommer og setter seg ved siden av oss p bussen. Dette er virkelig bekymringsfullt, eller hva?

Det er jo helt p trynet tenke p at vi velger ta inn s mange kriminelle mennesker i landet vrt. Det er rart at vi slipper inn bde snyltere, terrorister, voldtekstmenn og drapsmenn, ikledd turban, hijab og aladdin bukser. Skal vi virkelig la lille Norge bli et "muslimland" med bde kvinnemishandling og karri kultur? Skal de tvinge oss til be mot mekka fem ganger om dagen, bytte ut hjemmelagde kjttkaker og frikl med kebab og tikka-massala, bunad med burka, listepop med jahla jalla musikk og innfre faste en mned i ret? Skal vi bare sitte se p at det stadig blir kende antall av voldtekt og terroraksjoner? Skal vi sitte se p at menn mishandler konene sine og dreper naboene sine? Vi m rett og slett pne ynene vre f stanset denne innvandringen ganske fort. Hvis ikke kommer hele Norge til se ut som st-Europa om et par r.

Eller skal vi rett og slett pne opp ynene vre og se at disse menneskene er like mye verdt som oss? Selvom de har mrkere hudfarge, tror p noe annet, har en annen kultur og er vandt til leve annerledes enn oss, s betyr ikke det at de ikke er like fulle av flelser og kjrlighet som det vi er. Det er vel ikke ndvendig sende alle ut av landet bare fordi en som kommer fra samme land eller en med samme tro er terrorist, voldtekstmann eller drapsmann. Alle mennesker er forskjellig. Uanett hvordan vi ser ut, hva vi tror p eller hvor vi kommer fra. Dessuten sier det seg selv at det er fler kriminelle muslimer enn nordmenn, nr antallet muslimer er vesentlig hyere enn 5 millioner. I Norge finnes det helt sikkert like mange kriminelle nordmenn som kriminelle utlendinger. Jeg f.eks., jeg stjal engang en yebrynsgel og det hender ofte at jeg sniker til meg ganske mye smgodt i butikkene. S da er vel alle nordmenn og kristne kriminelle ogs da?

La utlendinger vre utlendinger, og nordmenn vre nordmenn. Om noen vil seg selv s vondt at de lider seg igjennom en mned med fasting s er vel det det samme for oss. Om noen vil bruke halve dagen sin p be, s gjerne for meg. La de som vil bruke hijab, turban og aladdin bukser. Vi m slutte dmme hverandre etter hvor vi kommer fra og hva vi tror p. For til syvende og siste s er vi bare mennesker alle sammen. Fdt under samme himmel, lagd av kjtt og blod.

Del gjerne innlegget videre :)



Sndaaag

God morgen. Eller morgen og morgen. Herregud, dere skulle bare visst hvordan natten min har vrt. Jeg og Selin ante ikke hvordan vi skulle komme oss hjem fra byen, s vi satt p med noen som sa de kunne kjre oss til Selin, men som ikke kjrte oss til Selin. Til slutt endte vi opp p en bussholdeplass i Mjndalen, fr vi fikk en taxisjfr til kjre oss hjem for 300 kroner. Og da vi endelig kom oss hjem var jeg s kald at jeg fortsatt skjalv da jeg vknet. Hahah for et evig stuk. Sett bort ifra det s hadde vi en bra kveld p byen.

Bortsett fra det s vil jeg bare si at "stakkars gutter"-innlegget er satt litt p spissen. Selvflgelig finnes det unntak. Og hvis du er overbevist om at du ikke er slik, s greit, da er du ikke slik. Det var ment som en beskrivelse av jenter generelt, inkludert meg selv. Og hvis ingen hadde flt seg truffet, s hadde det neppe blitt delt s mange ganger. Og jeg prver da p ingen mte fremst som "drmmedama", da hadde jeg vel ikke innrmt hvor vrang og vanskelig jeg kan vre. Men beklager om jeg trkket noen av dere p trne.


tok mange bilder igr, men disse ble de eneste brukbare haha. selin og meg

Hvordan var kvelden deres?



O'Happy day

Wow, tusen takk! Hadde ikke regnet med s hy statistikk. Takk for alle fine kommentarer, delinger og alt annet. Dere er best.

I dag vknet jeg alt for tidlig for rekke polet fr jeg skulle i bursdag til kusina og fetteren min. Jeg fikk bde kjpt tequila og rakk neeesten bursdagen, s var ganske imponert over meg selv, haha. N derimot, n skulle jeg vrt ute av dra for lenge siden. Jeg skal en tur p byen, og har ikke engang kommet meg p vors enda. S n m jeg nesten f p meg noe annet enn pysjgenseren. Sent ute som alltid.









Stakkars gutter

Av alle ting p min irritasjonsliste str definitivt jenter helt verst. Og tro meg, den lista er lang. Men det er f ting jeg skammer meg mer over enn nettopp det vre jente. Likevel er jeg s forferdelig glad for at jeg er jente og at det er helt naturlig at jeg skal falle for gutter. For stakkars, stakkars gutter som skal falle for oss. Det er nemlig ikke s langt ifra sannheten si at jenter stort sett er roten til alt vondt. Vi overtenker, analyserer og lager tredje verdenskrig ut av noe som ikke engang var en bagatell. Men for all del - vi lager ikke problemer ut av en sak med en gang, som regel venter vi gaaanske lenge fr vi i det hele tatt innrmmer at noe er galt. Jada, plutselig var noe han sa for fire timer siden veldig feil akkurat n. Og han skjnner ikke en gang at han har gjort noe galt. Og blir vi egentlig noen gang fornyd? Enten er han for slem eller s er han for snill. Enten bryr han seg for lite eller s bryr han seg for mye. Enten gir han oss for mye oppmerksomhet eller s gir han oss for lite. Er han sjalu er det feil, og er han ikke sjalu s er det feil det og.

Og jada jenter, det er kjipt med mensen. Men hvem er det egentlig mest synd p? Oss eller de stakkarne som lever med en tikkende bombe rundt seg, vel vitende om at det bare er et spsml om tid fr det eksploderer? Det ville vrt egoistisk svare oss. Men vent, vi er jo egoistiske. Det overrasker meg ikke om 90% av alle jenter fortsatt mener at det er mest synd p oss. For det er jo alltid mest synd p oss, er det ikke??? Gutter er jo bare flelseslse drittsekker uansett. Det er snn vi tenker, eller tar jeg helt feil? Vi lager en big deal bare for se om de bryr seg, og mens vi str der krangler over en liten, ubetydelig bagatell, s fr vi oss til si noe s teit som "det var det jeg visste, du bryr deg ikke". Tror vi virkelig at de hadde giddi krangle med oss om de ikke hadde brydd seg?! Vi jenter er tragiske. Og helt rlig s skal vi vre glad for at vi har fitte. For uten den tviler jeg p at noen gutt hadde holdt ut med oss i det hele tatt.

Men for all del - viktig ikke dra alle under en og samme kam. Nei, for nr alt kommer til alt s finnes det tross alt to typer jenter; de som blir sure for alt og de som blir sure for ingenting.

Del gjerne innlegget hvis du er enig med meg :) selvironi jenter



Jvla overskrift

Jeg hadde helt glemt hvor vanskelig det er komme p en overskrift. Kommer nok til slite nesten like mye med dette hver eneste dag. Men n er jeg helt sikker p at jeg skal klare blogge ofte nok til at bloggen min ikke blir for kjedelig. Desverre orker jeg ikke noe langt oppsumeringsinnlegg om hva som har skjedd siden sist. Kameraet har ligget urrt siden februar, s det hadde blitt et kjedelig innlegg uten bilder. Jeg var i Bulgaria med Madelen i slutten av mai, og jeg tok ikke et eneste bilde. Heldigvis skal jeg og Selin til Tyrkia om 21 dager, s da fr jeg tatt noen sydenbilder. Ellers har jeg endelig blitt 20 og kunne snart flyttet inn p byen. Men nok om det.

I gr vknet jeg og var helt desperat etter sub til frokost. S jeg fikk tak i Selin og fortalte henne at vi mtte dra spise sub til frokost. S jeg stod opp, dusja, fiksa meg, henta Selin og var p Subway et kvarter fr det stengte. S typisk oss. Eller meg kanskje, hahah. Vi prvde ta noen bilder, men jaa... det er tross alt en stund siden jeg tok bilder. S dere fr heller se noen bilder av det mongo trynet mitt.










Guess who's back

Jeg vet ikke helt hva som skjedde den dagen jeg plutselig bestemte meg for slutte blogge. Jeg vet ikke egentlig om jeg noen gang rakk bestemme meg i det hele tatt. En dag uten blogging ble til dager, dager til uker, uker ble til mneder, og plutselig ans jeg denne bloggen som dd. Etter nesten fem r med blogging hadde jeg endelig satt mitt siste punktum. For det var nemlig snn det fltes. Endelig. Endelig kunne jeg slippe alltid ha bloggen i bakhodet. Endelig kunne jeg la kameraet ligge igjen hjemme. Ingen fler trer i frustrasjon over at jeg ikke klarte endre design. Ingen fler av dagene der jeg lot lesetallene styre humret mitt. Endelig. blogge var ikke lenger en ting jeg s p som noe gy. Plutselig handlet bloggen om ting som sminke, klr og andre overfladiske problemer. Plutselig ble utseendet til bloggen viktigere for meg enn innholdet. Til slutt blogget jeg kun for sponsorgaver og et hp om tjene litt penger. Jeg gjorde hva som helst for at flest mulig skulle ha lyst til beske bloggen min. Jeg fylte den med ting som ikke interesserer meg overhode. Jeg glemte meg selv. Jeg glemte hvorfor jeg pleide elske dette. Jeg var ikke lenger en skygge av meg selv engang.

Wow. Det fles ut som en evighet siden jeg skrev noe her sist. Og det er det vel ogs. Disse mnedene uten blogging har ftt meg til innse hva jeg gjorde feil. Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har savnet ha et sted jeg kan skrive ned alle flelsene mine. Eller bare skrive noe fordi jeg elsker det. Jeg er ikke en person som liker st foran kameraet for vise frem hva jeg har p meg (for helt rlig, hvem er vel interessert i se den samme gr joggebuksa hver dag...). Det jeg savner er skrive. Jeg har sittet vken om natta, hrt p rolig musikk og skrevet dette. Og sannheten er at jeg kan ikke huske sist jeg koste meg s mye helt alene. Derfor gjr jeg et siste desperat forsk p finne tilbake til den gangen jeg synes dette var gy. Innleggene kommer ikke til bli bildelse, men bloggen kommer ikke til handle om ting som ikke interesserer meg. Jeg lever ikke i en rosa boble, og jeg kommer ikke til fremstille meg som at jeg gjr det heller. Jeg er bare en helt vanlig jente, med et helt normalt liv. Som gjr dette fordi jeg elsker det.

Har tenkt p dette en stund. S ja, fra n av er jeg offesielt en blogger igjen. Wiho.



Image and video hosting by TinyPic

Helena Westergren, 21 r.

helenawestergren@live.no