God morgen





Heihei. Vet at jeg egentlig skulle begynne blogge p denne bloggen i gr og blablabla. Men s skjedde det noe som rett og slett knuste hjertet mitt og som jeg var ndt til ordne opp i. N gr alt heldigvis bedre, s n starter den nye karrieren min som blogger hehe. Vet ikke om dere vil at jeg skal starte med skrive om meg selv og snn? Tipper at de fleste leserene mine er de samme som p den gamle bloggen, s det er kanskje ikke noe vits?

I dag stod jeg opp litt over 8. Jeg gr jo ikke p skole, men jeg prver ha litt rutiner likevel. Etter at jeg sluttet ligge oppe hele natta tenke p at jeg gruer meg til skolen dagen etter, klarer jeg faktisk flge rutiner og st opp klokka 8 hver dag. Ser p God morgen Norge, drikker kakao og spiser frokost sammen med mamma. I dag har vi spist baguetter og jeg har slt kakao utover hele senga mi. Ogs er det endelig fint vr(overskyet).

Gr du p skole?



Bak masken



"Du er s jvla feit, Helena", "hvorfor gr du s rart?", "jvla pingvin bein as", "vi sykler fra Helena", "hvorfor sitter du aleine?", "du er s dum, du, Helena?". Jeg vet ikke hvor jeg skal starte engang. Slike replikker har vrt hverdagen min. Jeg har aldri vrt supertynn, og det har sret meg s utrolig mye hver gang noen slang en kommentar om at jeg var feit. Dere aner faktisk ikke hvor mye det har plaget meg, og hvor forferdelig jeg fler meg n. Jeg er fdt med en feil i hoftene, s beina mine svinger litt innover. Fr tenkte jeg faktisk ikke over det, jeg legger jo ikke merke til det selv. Men n er jeg s utrolig redd for f kommentarer p det. Jeg har ikke gym p skolen, av den enkle grunn at jeg har "pingvinbein", spesielt nr jeg lper. Jeg har ikke fritak(det er jo tross alt ingen som forstr hvor mye jeg sliter med det), jeg har rett og slett droppa ut av gym selv. Og jeg m ta det opp hos privatist senere.

Jeg tror at ingen liker meg. Ikke engang mine egne venner. Jeg tar aldri initiativet til noe. Jeg blir ikke kjent med folk med mindre de blir kjent med meg. Hvis ingen setter seg ved siden av meg, eller spr om jeg vil sitte ved siden av dem, da setter jeg meg heller alene. Vet dere hvorfor? Jo, fordi jeg alltid har vrt den personen andre ikke har vilt ha der. Jeg har alltid ftt hre at andre har sagt "ikke ta med Helena", "vi sykler fra Helena", "vi gr fra Helena". Jeg har blitt kryna for at jeg ikke skulle rekke ta dem igjen. Folk har delagt sykkelen min. Og ja, dere skjnner. Dere som gjorde det; aner dere hva dere gjorde? Aner dere hvor utrolig vondt det var for meg?

Det eneste som gjorde at jeg flte meg bedre var "spille dum". Da lo i det minste folk av noe annet enn at de var slemme mot meg. Men jeg kom meg aldri ut av det igjen. Jeg gjorde ikke en dritt p skolen. Oppfrte meg dumt. Og ble rett og slett ganske dum. Da jeg prvde bli smart igjen, var det forsent. Etterhvert kunne jeg hre at folk begynte viske "herreguuud" hver gang jeg sa noe. Tilslutt trte jeg ikke lenger si noe. Det er sjelden jeg sier noe p skolen. Og blir jeg plassert alene fr jeg helt angst. Jeg takler det ikke. Jeg sitter bare venter p at noen skal begynne viske om at jeg sitter alene. Ikke klarer jeg jobbe noe srlig heller. Jeg er for dum til klare oppgavene, det har jeg jo tross alt ftt hre tusen ganger fr.

Andre tenker sikkert at jeg er en dritt kjedelig person. Andre liker meg ikke. Jeg liker meg ikke selv heller. Andre ville kanskje sagt at de kom sterkere ut av dette, men ikke jeg. Jeg er mye, mye svakere. Og det er derfor jeg er som jeg er. S tenk over det neste gang dere dmmer et menneske. Dere vet aldri hva han/hun har vrt igjennom. Og tenk gjennom det neste gang dere snakker dritt til et annet menneske. Tenk over ord og handlinger. Dere vet ikke hvor mye det kan forandre et annet menneske. Hvor mye det kan delegge.

Dette innlegget er sperret for kommentarer. fordi jeg ikke vil ha masse anonyme dritt kommentarer.



Image and video hosting by TinyPic

Helena Westergren, 21 r.

helenawestergren@live.no