Vind i hatten

Tusen takk for fine kommentarer p forrige innlegg, det betyr mye. I gr var jeg p jobb, fr jeg mtte skynde meg hjem, dusje de svette fttene mine(sj) og ta bussen til byen. Jeg hater ta bussen, men etter at de har endret reglene til at man kan f barnebillett opp til man er 19 r, s liker jeg det faktisk litt. Det er jo mye enklere juge si at jeg er 19 r enn at jeg er 16 r. Og det er jo ganske deilig slippe kjre selv og lete etter parkering i evigheter. I byen var det barnas grand prix og jeg kjente hun ene som var med, derfor dro jeg for se p. Det var gy, men det blste s flt at jeg var ganske glad da kjresten min kom og hentet meg. Det var ikke akkurat hatte vr i gr for si det snn. Og jeg kan tenke meg at det var et ganske morsomt syn da hatten blste av meg og jeg lp som en tulling rundt for fange den. 

min gode venn, Marie 



min fine, ste, snille lillesster Rebekka  er s glad i deg 

 



Ikke pen nok

Jeg vet nesten ikke hvordan man blogger lenger. Det er s lenge siden sist at fingrene mine beveger seg i sneglefart over tastaturet. Fr kunne jeg skrive uten mtte tenke. Men hvorfor slutta jeg? Jeg elsker jo blogge, skrive, ta bilder, og alltid ha noe se tilbake til. Planen var ikke at jeg skulle slutte. Men noen timer uten blogging ble til dager, dager til uker, og uker til mneder. Og jeg bestemte meg for at jeg aldri mer skulle blogge igjen, jeg hadde blogga en siste sang, og sjansen for at jeg noen gang kom til skrive noe her igjen var minimal. Hvorfor? Helt brutalt og rlig; jeg fler meg ikke pen nok for blogge.

Blogglista kryr av pene jenter. Tynne, inspirerende jenter. Og midt i mellom dem var jeg. Halvfeit, smlubben, med en langt ifra inspirende stil. Det eneste som var tynt nok med meg var hret mitt, og det henger som regel rett ned eller er krlla sammen i en dott p toppen. Det var slik jeg flte det da jeg slutta. Bloggen ga meg fine kommentarer, masse pakker hjem i posten, men mest av alt ga den meg enda drligere selvtillit. Den knakk meg. For uansett om jeg skrev bra tekster og fikk fler tusen delinger p innleggene mine, s flte jeg ikke at noen ville lese om meg. Jeg har aldri hatt og kommer heller aldri til ha den bloggen folk gr innp for lese om sminketips, se p bilder av hvor pen jeg er eller hente inspirasjon til klesstilen sin i fra. Jeg kommer alltid bare til vre meg. Halvfeit, smlubben, helt allminnelig og normal jente. Men skal det hindre meg i r gjre det jeg elsker? Nei.

Jeg vil skrive lange tekster, ta masse bilder, svare p kommentarer, vre en blogger og gi faen. For ni mneder siden betydde det vre pen alt for meg. Men i dag gjr det ikke lenger det. I dag kan jeg g ut uten sminke. I dag kan jeg dra i butikken med hret til alle kanter og i pysjbukse. I dag kan jeg g i bikini p stranda selvom jeg har noen kilo for mye. Dette er en stor forandring og store skritt for meg. Det betyr ogs at jeg kan blogge uten fle at jeg alltid m legge ut fine bilder og vre pen nok. For nr jeg leser dette om ti r kommer jeg ikke til bry meg om det var 20 tusen eller to hundre som leste bloggen min, jeg kommer til vre sjeleglad for at jeg har skrevet ned alle tanker og minner jeg har. Og det er verdt mye mer enn pakker i posten og penger p kontoen.







Bildene er av meg i dag, uten sminke, fordi det er faktisk snn jeg ser ut



GUESS WHO'S BACK

.. Igjen. h, jeg har holdt p med dette innlegget dritlenge n. Ikke fordi jeg ikke har noe skrive om eller bilder bruke, men rett og slett fordi jeg har vrt s usikker p om jeg faktisk skal begynne blogge igjen eller ikke. Jeg har bestemt meg for det en stund n, og den siste uka har jeg hatt bloggen i tankene ca. hele tida. S i dag bestemte jeg meg for at N skal jeg begynne. Men akkurat da jeg skulle begynne redigere bilder og inns at jeg skulle begynne blogge igjen, ble jeg egentlig litt klein. For hvor flaut er det ikke begynne p nytt igjen hele tida, fordi jeg aldri klarer fullfre bloggen. Men jeg elsker blogge, og jeg savner alltid kunne bla i arkivet se tilbake p hva jeg har gjort og hvordan jeg har hatt det. S fra n av starter jeg rett p, uten se tilbake p hva som har skjedd siden sist. Dette er livet mitt fra og med i dag.

S i dag har jeg vrt p kurs sammen med Selin. S dro jeg hjem, skifta og ble hentet av kjresten min. Herregud jeg har blitt s drlig p formulere meg, merker at jeg virkelig trenger bloggen. Men ihvertfall s dro vi til byen, kjpte verdens fineste sandaler til meg og spiste kebab. Dere skulle hrt oss diskutere hva vi skulle spise. Han hadde lyst p kebab, og jeg hadde lyst p.. alt annet. Men han fikk vilja si, s da ble det kebab. Jeg fikk tross alt verdens fineste sandaler hahah. Jeg har begynt ta med kameraet mitt overalt, s n skal jeg alltid ha bilder bruke. Enda en grunn til begynne blogge, jeg tar jo aldri bilder nr jeg ikke blogger. S her kommer det noen bilder fra i dag, gleder meg til fortsette med bloggen.





Image and video hosting by TinyPic

Helena Westergren, 21 r.

helenawestergren@live.no